|
Avdeling for Ingeniørutdanning
Høgskolen i Oslo
|
Prosjektplan
Systemutvikling (lo138A)
Høst
2011
Oslo
Båtutleie - bookingsystem
Gruppe
4
Forfattere:
Mjølund, Espen, s171673
Bache, Robert Bicanic, s168499
Karlsen, Marius Kværner, s171667
Bjørnerud, Jonas, s171676
Dato: 3.11.2011
INNHOLD
INNHOLD. 2
1 Introduksjon.. 4
1.1 Bakgrunn. 4
1.2 mål 5
1.3 omfang. 5
1.4 Antagelser og begrensninger. 6
1.5 utviklingsmodell 6
1.6 Suksesskriteria. 9
1.7 Risiko og tiltak. 9
1.8 rapportoversikt. 11
2 beskrivelse av
prosjektleveransene.. 12
3 prosjektorganisasjon
og plan.. 14
3.1 prosjektorganisasjon. 14
3.2 roller og ansvar. 14
3.3 milepæler og aktiviteter. 15
3.4 oversikt prosjekt plan. 17
3.5 arbeidsmåte (”way of working”) 18
3.6 prosjekthjelpemidler. 18
4 Kostnader.. 18
5 admin.. 19
5.1 rapportering og møter. 19
5.2 dokumenthåndtering. 19
5.3 timeregistrering. 19
5.4 informasjon. 20
6 referanser.. 20
VERSJONSLOGG
|
Versjon
|
Dato
|
Forfatter(e)
|
Beskrivelse av versjon
|
|
1.0
|
20.09.2011
|
EM, RBB, MKK, JB
|
-Komplett plan for prosjektet
|
|
1.1
|
11.10.2011
|
EM
|
-Generelle rettelser etter veileders gjennomgang
av planen
|
|
1.2
|
03.11.2011
|
EM
|
-Generelle rettelser etter veileders
gjennomgang av planen
-Oppdatert Gantt-diagram og timeføring
|
.
Oslo
Båtutleie er et nystartet firma som spesialiserer seg på utleie av seilskuter
og større motorbåter. Kundegruppen består i hovedsak av firma og organisasjoner
som skal på gruppeturer (for eksempel firmafester og events). De blir også
kjørt sightseeing i perioder. Privatpersoner har også mulighet til å bestille
turer og dette er populært, for eksempel til bryllupsfest eller lignende.
I
oppstartsfasen har firmaet basert seg på bruk av programmene i Microsoft Office-pakken
til å organisere den daglige driften. De ansattes arbeidsoppgaver, kort
oppsummert, dreier seg om mail og telefonkorrespondanse med kunder og
leverandører, oppdatering av kundeinformasjon, utforming av tilbud og
leieavtaler samt oppretting av bookinger. I tillegg til dette har daglig leder
ansvar for oppretting av arbeidsavtaler, vedlikehold av ansattlister samt
kjøring av lønninger og generelt regnskap for bedriften. Bedriften benytter et
eget regnskap og økonomisystem.
Bedriften
bruker Microsoft Word til å skrive kontrakter og tilbud, Excel til ansattlister
og oversikt over båter og priser. Til lagring av kundeinformasjon og epost
benyttes Outlook. Kalenderfunksjonen i samme program benyttes også til å plotte
inn båtbookinger. Hver båt har sin egen kalender.
Fakturaer
må legges manuelt inn i bedriftens økonomisystem.
Etter
hvert som driften har eskalert har overnevnte løsning vist seg å være lite
oversiktlig og tungvint, og dette har skapt mye problemer i det daglige arbeidet:
·
Bedriftens
IT-ansvarlig estimerer at han på ukentlig basis bruker opp til 25 timer på å
hjelpe til med problemer som oppstår i forbindelse med utføring av ordinære
arbeidsoppgaver.
·
De
ansatte føler selv at de bruker uforholdsmessig mye tid på datautfordringer, og
at dette går ut over service over for bedriftens kunder.
·
Det
har også blitt en betydelig mengde feilbookinger grunnet at informasjon må bli
manuelt overført mellom de forskjellige programmene, og blant annet dette har
ført til at andelen misfornøyde kunder i
første driftshalvår har klatret til 25% (av antall bookinger), ut i fra
undersøkelser bedriften har gjort.
Oslo
Båtutleie har på bakgrunn av dette besluttet å anskaffe et system som er
skreddersydd bedriftens bruksområder. Bedriften ønsker at alle oppgavene som
nevnt over skal kunne utføres ved hjelp av et enhetlig system, med unntak av
det som faller inn under økonomisystemets område.
Prosjektets
mål er å skreddersy et datasystem tilpasset Oslo Båtservice’s behov i den
daglige driften. Datasystemet skal være en enhetlig applikasjon som erstatter
alle de separate programmene som bedriften
per dags dato er avhengig av. Dette dreier seg om programvare for
tekstredigering, regneark, kalender, Epost, kontakter.
Systemet
skal effektivisere hverdagen for de ansatte, få ned feilprosenten knyttet til
registrering av data, og sørge for mer fornøyde kunder:
·
Tiden
IT-ansvarlig bruker på å assistere de ansatte med problemløsing på ukentlig
basis skal reduseres med 50% innen 3 måneder etter at systemet er satt i drift.
·
Tiden
de ansatte bruker på tungvint arbeidsflyt og datatekniske problemer på ukentlig
basis skal reduseres med 30% innen 3 måneder etter at systemet er satt i drift.
·
Antall
feilregistreringer av data forårsaket av ansatte skal reduseres med 90% innen 3
måneder etter at systemet er satt i drift.
·
Andelen
misfornøyde kunder på grunn av feil forårsaket av dataproblemer skal reduseres
med 85% innen 3 måneder etter at systemet er satt i drift.
Tidsaspekt.
Ferdig produkt i henhold til omfang (kap.
1.3) skal være klart innen 25. November
2011
Vi
vil innledningsvis gjennomføre en kravanalyse for å kartlegge kundens behov til
funksjonalitet i systemet. Dette vil gjennomføres ved diskusjon innad i gruppen
for å forsøke å tilegne oss en god forståelse av oppdragsgivers domene, samt å
prøve å sette oss inn i arbeidssituasjonen til de ansatte.
På
grunnlag av kravanalysen vil vi utvikle en kravspesifikasjon som lister opp
funksjonelle og ikke-funksjonelle krav til systemet. Kravspesifikasjonen vil
danne grunnlag for et forslag til løsning som presenteres for kunden. Ut i fra
kundens tilbakemeldinger til forslaget vil dette enten bli satt i utvikling,
eller bli endret dersom dette er nødvendig.
Løsningen
vil bli utviklet og dokumentert i en prosjektrapport, men vil ikke bli
implementert i dette prosjektet. Det vil altså ikke foreligge programkode ved
ferdigstilt prosjekt. Unntaket er pseudokode, som antakelig vil benyttes for å
demonstrere ulike funksjoner.
Følgende antagelser og
begrensninger er gjort for arbeidet i prosjektet:
Antagelser:
- Vi antar at oppdragsgiver har nødvendig maskinvare og
infrastruktur tilgjengelig til å kjøre løsningen. Dette innebærer PC-er
til de ansatte som skal bruke systemet, server til å kjøre web-server og
database med tilfredsstillende backup-løsning, samt lokalt nettverk og
ordinær internett-tilknytning.
- Vi antar at Oslo Båtutleie stiller med nødvendige ressurspersoner
i forbindelse med kravanalyse.
Begrensninger:
- Løsningen vil ikke bli implementert (ingen programmering)
- Vår hovedprioritet er å utvikle og få frem funksjonaliteten i de
deler av systemet som brukeren vil jobbe direkte mot i det daglige.
- Database-tilknytning er noe nedprioritert av tidsmessige årsaker
og vil ikke detaljeres i stor grad
- Tilknytning til eksternt regnskap/økonomisystem blir ikke
vektlagt.
Vi skal i prosjektet benytte
utviklingsmodellen Unified Process (UP). Denne modellen består av fire faser:
idéfasen, utdypningsfasen, konstruksjonsfasen, og overgangsfasen.
I motsetning til den
tradisjonelle fossefallsmetoden gir UP oss muligheten til å kunne gå bakover i
prosjektet og evaluere hva vi har gjort tidligere og om nødvendig gjøre
forbedringer. Dette er hensiktsmessig da man ofte får en bedre og bedre
forståelse av problemstilling etter hvert som man jobber seg nedover i et
prosjekt. Man vil da ofte se nødvendigheten av å endre på løsninger man
tidligere har designet. Det er også stor sjanse for at kravene til løsning
forandrer seg underveis. UP er iterativ og lar oss utvikle løsninger et steg om
gangen, for så å kunne gå tilbake å revurdere og forfine det vi allerede har
gjort. Fasene deles i UP opp i iterasjoner, som er hovedsakelig tidsdefinerte
luker der man jobber med definerte oppgaver. Iterasjonen avsluttes med at man
analyserer og vurderer arbeidet som har blitt gjort, som igjen gir grunnlag for
arbeidet som skal utføres i neste iterasjon.
Under er en illustrasjon som
viser en typisk fordeling av aktiviteter over de forskjellige fasene og
iterasjonene:

Figur 1.5.0 Kilde: Wikipedia - http://en.wikipedia.org/wiki/Unified_Process (23.09.2011)
Her følger litt informasjon om
hvordan vi har tilpasset UP i vårt prosjekt.
Da løsningen i dette tilfelle
ikke skal implementeres er det derfor hensiktsmessig for oss å fokusere på de
tre første fasene, altså idéfasen, utdypningsfasen og konstruksjonsfasen. UP
inneholder mange disipliner; forretningsmodellering, krav, analyse, design,
implementasjon, testing og idriftsettelse. Igjen velger vi å fokusere på et
utvalg av disse disiplinene, og begrunnelsen for dette er igjen at vi ikke skal
implementere løsningen i dette prosjektet. Vi holder oss derfor til disiplinene
forretningsmodellering, krav, analyse og design. Da det i prosjektet ikke er
lagt større vekt på lønnsomhetsvurderinger og liknende fjerner vi også
forretningsmodellering og sitter igjen med planlegging, krav, analyse og design:
Planlegging: Denne disiplinen består i stor grad av innledende runder med
idéstorming, finne ut hva prosjektet skal omhandle og definere en
problemstilling å jobbe ut i fra. I tillegg må vi få på plass brikkene i
prosjektarbeidet. Vi fordeler ansvar og jobber med å få i gang og oppdatere styringsdokumenter
og rammene for prosjektet vårt. Den tyngste jobben blir gjort innledningsvis i
prosjektet, men det må planlegging til underveis i prosjektet, for eksempel i
forkant av nye iterasjoner.
Krav: Ut i fra prosjektets problemstilling
henter vi ut de nødvendige krav til løsningen vi skal tilby kunden. Vi gjør
dette ved å forsøke å forstå kundens domene, samt sette oss inn i
arbeidssituasjonen til de ansatte i firmaet.
Vi bruker Use Case som et viktig verktøy for å hente ut krav i denne
disiplinen. Dette vil resultere i en kravspesifikasjon. Mye av arbeidet i denne
disiplinen blir gjort innledningsvis, men krav til løsning vil gjerne endres
underveis, og vi vil antakeligvis få en dypere forståelse av problemområdet
etter hvert som vi jobber, og dermed vil denne disiplinen være tilstedeværende
gjennom hele prosjektet.
Analyse: I denne disiplinen jobber vi ut i fra kravene vi har tilgjengelig og
forsøker å forme et system ut i fra dette. Arbeidet omfatter detaljering av kravspesifikasjon
samt modellering. Vi vil jobbe videre med Use Case-modell, samt produsere domenemodell
og aktivitetsdiagram.
Design: I denne disiplinen ser vi nærmere på systemet på detaljnivå. Vi jobber
med hvilke objekter systemet skal bestå av og samhandlingen mellom disse. Vi
vil også se på den logiske arkitekturen til systemet samt vurdere mulige
brukergrensesnitt for løsningen. Vi vil produsere sekvensdiagram og klassediagram
som igjen vil ligge til grunnlag for senere konstruksjon av løsningen.
Vi har planlagt en iterasjon i
idéfasen, to iterasjoner i fordypningsfasen og to iterasjoner i
konstruksjonsfasen. Vi setter av ca. 2 uker per iterasjon, med unntak av
iterasjon 1, som er ca. 4 uker.
Beskrivelse av iterasjoner i prosjektet:

Figur 1.5.1
Iterasjon 1:
- Planlegging
- Overordnet Use Case
- Overordnet Kravspesifikasjon
- Kvalitetssikring
- Evaluering
Iterasjon 2:
- Re-planlegging
- Detaljert Use Case
- Detaljert kravspesifikasjon
- Overordnet analyse
- Kvalitetssikring
- Evaluering
Iterasjon 3:
- Re-planlegging
- Detaljert analyse
- Overordnet design
- Kvalitetssikring
- Evaluering
Iterasjon 4:
- Re-planlegging
- Detaljert design
- Kvalitetssikring
- Evaluering
Iterasjon 5:
- Detaljert design
- Kvalitetssikring
- Evaluering
Hva
skal til for at vi lykkes med dette prosjektet?
·
Vi
må jobbe jevnt med oppgaven hele tiden. Ellers er det lett å komme på
etterskudd i forhold til leveringer osv.
·
Alle
gruppemedlemmene må sette av nok tid til å utføre de oppgavene som er blitt
utdelt.
·
God
prosjektledelse
·
God,
åpen dialog mellom gruppemedlemmer.
·
God
dialog med kunden gjennom hele prosjektet.
Her er en
oversikt over uforutsette ting som kan stoppe/hindre/ødelegge prosjektet eller
fremdriften.
|
Risiko
|
Sannsynlighet
|
Konsekvens
|
Tiltak
|
|
Sykdom
|
Lav
|
Gruppemedlem
kan få problemer med å få fullført sine arbeidsoppgaver
|
Sette
seg inn i andre sitt arbeid, slik at man har mulighet til å overta om
nødvendig.
|
|
Tidsmangel
|
Høy
|
Gruppen
kan få problemer med å levere avtalt arbeid til rett tid
|
Sette
tydelige interne frister.
Gi
beskjed til andre gruppemedlemmer dersom man henger etter, mulighet for å få hjelp
|
|
Problemer
med bruk av verktøy eller teknikker
|
Middels
|
Det
kan oppstå forsinkelser som kan føre til tidsmangel og problemer med å holde
frister
|
Arrangere
intern workshop i gruppen
Følge
forelesninger
Lese
pensum
Kontakte
veileder / forleser
|
|
Tap
av data
|
Lav
|
Gruppen
kan miste verdifullt arbeid, som må gjøres på nytt. Dette kan føre til
forsinkelser og tidsmangel
|
Ta
backup hver dag
Bruk
dropbox
|
|
Problemer
med å få tak i informasjon og hente ut krav
|
Middels
|
Gruppen
sitter igjen med svakt grunnlag for analyser og dette kan føre til et produkt
som ikke lever opp til kundens forventninger
|
Sett
av nok tid innledningsvis til å forsøke å forstå domenet, og forsøke å sette
seg inn i sluttbrukernes arbeidssituasjon.
|
Kort oversikt over strukturen i prosjektrapporten:
·
Kapittel 1:
Informasjon om prosjektoppgaven.
·
Kapittel 2:
Informasjon om utviklingsmodellen
·
Kapittel 3: Kravanalyse
(kravspesifikasjon, Use Case m.m.)
·
Kapittel 4: Design
(Modellering, diagram m.m)
·
Kapittel 5: Vurdering
av løsningen, gruppens arbeid og utviklingsmodellen vi har benyttet
·
Kapittel 6:
Konklusjon
·
Kapittel 7:
Litteraturliste
Prosjektet
vi jobber med vil produsere en rekke artefakter. Under er en kort beskrivelse
av disse:
Use
Case – modeller:
Utarbeiding
av Use Case –modeller (diagrammer + tekstlige beskrivelser) er en viktig
metode for å hente ut krav til systemet vi skal designe. Vi skal levere
detaljerte Use Case-modeller, med tekstlig beskrivelse av essensielle
funksjoner i systemet.
Kravspesifikasjon:
Prosjektet
omfatter en analyse-del som dreier seg om å få tak i de funksjonene systemet
skal oppfylle. Dette gjøres ved å gjøre en kravanalyse, utarbeide Use
Case-modeller og på grunnlag av dette lage en kravspesifikasjon for systemet.
Kravspesifikasjonen
skal inneholde et sett med funksjonelle krav og et sett med ikke-funksjonelle
krav til løsningen.
Domenemodell:
Vi
skal lage en domenemodell for løsningen. Denne modellen visualiserer konsepter
i den virkelige verden, og forholdet dem i mellom. Modellen sikrer oss
forståelse av hvordan ”ting” samspiller i bedriften vi jobber mot, altså får vi
en bedre forståelse av domenet.
Aktivitetsdiagram:
Vi
ønsker å nærme oss løsninger og ikke bare konstatere krav. Aktivitetsdiagrammet
tar et brukstilfelle (fra Use Case) og ser på aktiviteter som må til for å
oppfylle dette. Vi skal lage et aktivitetsdiagram som viser hovedflyten i
systemet.
Klassediagram:
Klassediagrammet
viser elementene/objektene i systemet og hvordan disse henger sammen med
hverandre. Vi skal lage et klassediagram som viser hovedelementene i vårt system
og samspillet mellom disse (f.eks metodekall, som hentet ut fra sekvensdiagram)
Sekvensdiagram:
Sekvensdiagrammet
brukes til å vise atferden til forskjellige objekter innen et brukstilfelle. Vi
ser hvordan ulike objekter kommuniserer med hverandre.
Forslag
til logisk arkitektur:
På
grunnlag av vår analyse vil vi komme med et forslag til logisk arkitektur som
kan brukes på løsningen vi utvikler.
Forslag
til brukergrensesnitt:
Her
vil vi presentere et forslag til brukergrensesnitt tilpasset løsningen vi har
utarbeidet.
Vurdering:
Her
vurderer vi vår egen innsats, løsningen vi har foreslått samt
utviklingsmodellen vi har benyttet.
Konklusjon:
Vi
oppsummerer hovedpunktene i arbeidet. Har vi oppnådd målsetningen med
prosjektet og er det ting som burde vært gjort annerledes?
Leveranse 1 – 23.09.2011:
·
Levering
av komplett prosjektplan (v.1.0) -
inkluderer blant annet bakgrunn, målformulering, omfang, informasjon om
utviklingsmodell, prosjektoversikt og prosjektplan
·
Hjemmeside
for gruppen
Leveranse 2 – 12.10.2011:
·
Levering
av prosjektrapport (v.0.3) med utfylt kap 1-3, med overordnet kravspesifisering
og Use Case-modellering.
·
Oppdatert
hjemmeside
·
Oppdatert
prosjektplan
·
Artefakter:
o
Kravspesifikasjon
o
Use
Case-modell
Leveranse 3 – 04.11.2011:
·
Levering
av prosjektrapport (v.0.6) med utfylt kap 1-4.
·
Oppdatert
hjemmeside
·
Oppdatert
prosjektplan
·
Artefakter:
·
Kravspesifikasjon
·
Use
Case-modell
·
Domene-modell
·
Aktivitetsdiagram
·
Sekvensdiagram
·
Klassediagram
·
Forslag
til logisk arkitektur
·
Forslag
til brukergrensesnitt
Leveranse 4 – 25.11.2011:
·
Levering
av prosjektrapport (v.1.0).
·
Oppdatert
hjemmeside
·
Oppdatert
prosjektplan
·
Artefakter:
·
Domene-modell
·
Aktivitetsdiagram
·
Sekvensdiagram
·
Klassediagram
·
Forslag
til logisk arkitektur
·
Forslag
til brukergrensesnitt
·
Vurdering
·
Konklusjon
Vi
har en gruppe bestående av fire personer. Vi har en prosjektleder i gruppen.
Prosjektleder har det overordnede ansvar for kvalitetssikring av alt arbeid som
utføres, og sørger for jevn fordeling av arbeid innad i gruppen. Gruppen er
basert på gjensidig respekt mellom medlemmene. Alle skal bli hørt, og vi skal
ha en god tone i gruppen til en hver tid. Uoverensstemmelser skal avgjøres ved
avstemning, Prosjektleder har ikke vetorett, men kan avgjøre dersom ”uavgjort”
i avstemning.

Figur 3.1
|
Rolle
|
Ansvar
|
Navn
|
Kompetanse
|
Tidsperiode
|
|
Prosjektleder
|
Organisering av ressurser
Kvalitetssikring
Backup
Planer og rapporter
|
Espen Mjølund
|
Student anvendt datateknologi
|
Aug-11 – Nov-11
|
|
Prosjektmedarbeider
|
Webside
Use Case-modeller
Brukergrensesnitt
|
Robert Bicanic Bache
|
Student anvendt datateknologi
|
Aug-11 – Nov-11
|
|
Prosjektmedarbeider
|
Kravanalyse
Kravspesifikasjon
Designmodellering
|
Marius Kværner Karlsen
|
Student anvendt datateknologi
|
Aug-11 – Nov-11
|
|
Prosjektmedarbeider
|
Designmodellering
Styringsdokumenter
Fortløpende dokumentasjon
|
Jonas Bjørnerud
|
Student anvendt datateknologi
|
Aug-11 – Nov-11
|
·
Milepæl 1: 23.09.2011
·
Aktiviteter:
·
Registrering av gruppe hos foreleser
·
Hjemmesideutvikling
·
Tema for prosjektet
·
Prosjektplan versjon 1.0
·
Leveranse(r):
·
Leveranse 1:
·
Prosjektplan versjon 1.0
·
Hjemmeside
·
Milepæl 2: 12.10.2011
·
Aktiviteter:
·
Kravanalyse (Innledende)
·
Overordnet kravspesifikasjon
·
Innledende Use Case-modell
·
Prosjektrapport kapittel 1-2, samt
3.1-3.2 (versjon 0.3)
·
Prosjektplan (revidert)
·
Nettside (revidert)
·
Leveranse(r):
·
Leveranse 2:
·
Prosjektrapport versjon 0.3
·
Prosjektplan versjon 1.1
·
Hjemmeside (revidert)
·
Milepæl 3: 04.11.2011
·
Aktiviteter:
·
Detaljert kravspesifikasjon
·
Detaljert Use Case-modell
·
Domenemodell
·
Aktivitetsdiagram
·
Klassediagram
·
Sekvensdiagram
·
Logisk arkitektur
·
Brukergrensesnitt
·
Prosjektrapport kapittel 1-4 (versjon 0.6)
·
Prosjektplan (revidert)
·
Nettside (revidert)
·
Leveranse(r):
·
Leveranse 3:
·
Prosjektrapport versjon 0.6
·
Nettside (revidert)
·
Milepæl 4: 25.11.2011
·
Aktiviteter:
·
Domenemodell
·
Aktivitetsdiagram
·
Klassediagram
·
Sekvensdiagram
·
Logisk arkitektur
·
Brukergrensesnitt
·
Kvalitetssikring
·
Evaluering av prosjekt
·
Konklusjon
·
Presentasjon
·
Prosjektrapport (versjon 1.0)
·
Prosjektplan (revidert)
·
Nettside (revidert)
·
Leveranse(r):
·
Leveranse 4:
·
Prosjektrapport versjon 1.0
·
Nettside (revidert)
Her følger et Gantt-diagram over
prosjektets forløp. Diagrammet fokuserer på de nåværende iterasjon (3) og neste
iterasjon (4). Vi henviser til prosjektets nettsted for en mer høyoppløselig
versjon av diagrammet. Her ligger også prosjektfilen som danner grunnlag for
diagrammet, dersom det er ønskelig å se råmaterialet.

Figur 3.4
Gruppen har to faste møter hver uke i
skolens lokaler. Hvert møte er av ca. to timers varighet. Her vil vi diskutere
prosjektets progresjon, og utføre oppgaver som må gjøres i fellesskap.
Utover dette utfører hvert medlem av
gruppen individuelle arbeidsoppgaver som klareres på ukentlig basis.
I tillegg har vi ekstramøter når vi føler
behov for dette.
Følgende
verktøy og hjelpemidler vil bli brukt i prosjektet:
·
Dropbox – Gruppen har vår felles
arbeidsmappe i dropbox.
·
TeamViewer – Skjermdeling mellom gruppens
medlemmer blant annet i forbindelse med gruppemøter.
·
Merlin
PM –
Projektstyringsprogram for Mac. Tilbyr blant annet Gannt-diagrammer og
arbeidsfordeling….
·
OmniGraffle – Fantastisk program for Mac. Kan
brukes til det meste av diagrammer og annet grafikkrelatert. Vi bruker dette
blant annet til Use Case-modellering og klasse-diagrammer.
·
Microsoft
Office – Rapportskriving
og presentasjoner
·
Skype – Videokonferanse, filoverføring,
chat
Her er et
overslag over kostnader i prosjektet, per fase, og for hele prosjektet.
Timepriser:
Prosjektleder:
320 kr
Prosjektmedarbeider:
270 kr.
Vi estimerer at
hver prosjektmedarbeider jobber 4 timer individuelt per uke, og deltar på
felles møter på totalt 4 timer per uke. Dette totalt 8 timer på prosjektet per
uke per prosjektmedarbeider.
Vi antar at
prosjektleder jobber 2 timer mer individuelt per uke enn sine medarbeidere,
altså 10 timer totalt.
Ukentlig kostnad
for å ha teamet på jobb blir som følger:
Prosjektleder: 320 kr x 10
timer = 3.200 kr
Prosjektmedarbeidere:
270 kr x 8 timer x 3 personer = 6.480 kr
Total (uke)= 9.680
kr
Fase 1
– idéfasen. Varighet: 4 uker. Pris: 9680 kr x 4 = 38.720 kr
Fase 2
– utdypningsfasen. Varighet: 9 uker. Pris: 9680 kr x 9 = 19.360 kr
Fase 3
– konstruksjonsfasen. Varighet: 7 uker. Pris 9680 kr x 7 = 67.760 kr
Total pris
estimert for hele prosjektet: 125.840 kr
Vi
har faste møter to ganger i uken, mandag og onsdag. Begge dager i tidsrommet
10.30 – 12.30.
Utover
dette arrangerer vi møter ved behov.
Det
føres møtereferat fra hvert møte, dette er tilgjengelig på gruppens hjemmeside.
Gruppen
har et felles arbeidsområde for alle relaterte dokumenter i Dropbox. På denne
måten kan alle holde en viss oversikt over hva de andre jobber med og det er
lettere å samarbeide om en oppgave om nødvendig.
Dokumenter
av relevans til prosjektet vil legges ut til nedlasting på gruppens nettsted i
forbindelse med hver del-leveranse.
Her
følger oversikt, uke for uke over timeforbruk for alle gruppemedlemmene.
|
Ukenummer:
|
Espen
|
Robert
|
Marius
|
Jonas
|
|
Total idéfase:
|
18 timer
|
13 timer
|
7 timer
|
7 timer
|
|
Total fordypningsfase:
|
35 timer
|
28 timer
|
25 timer
|
25 timer
|
|
Total konstruksjonsfase:
|
|
|
|
|
|
Total
for prosjekt:
|
|
|
|
|
Prosjektets nettsted finnes på følgende
adresse: http://www.stud.hio.no/~s168499/sysutv_H10/index.php
Her
finnes styringsdokumenter, møtereferat, diagrammer og andre dokumenter relatert
til prosjektet.
Kilder:
Illustrasjon 1.5.0: Kilde: Wikipedia - http://en.wikipedia.org/wiki/Unified_Process
(23.09.2011)